Lurer du på hvem som lager de beste økonomiplanene? Framsikt har sammenlignet økonomiplanene for 2017-2020 til 300 norske kommuner. Bergen og Trondheim får godkjent på 26 av 37 punkter.
Økonomiplanen et av de viktigste styringsverktøyene for kommunene. Framsikt har gått gjennom planene i de 300 største kommunene for å finne fram til de mest interessante dokumentene. Det vil si de dokumentene det er mest å lære av. Vi har stilt 37 krav til dokumentene når det gjelder økonomistyring, målstyring og enkelthet. 272 av de 300 kommunene hadde lagt sine økonomiplaner ut på nettet. Det er disse som er undersøkt.
Økonomistyring: Finansielle nøkkeltall bør brukes både bakover i tid og framover (finansielle handlingsregler). Kostnadsnivå og finanser bør sammenlignes med andre kommuner. Kostnader per innbygger bør behovskorrigeres før sammenligning. Budsjettet må være langsiktig (fire år) og fange opp demografiske endringer i planperioden.
Undersøkelsen viser at 46% av kommunene bruker finansielle nøkkeltall i planen. Halvparten har formulert mål for finansielle nøkkeltall. 59 % sammenligner kostnadsnivået med andre kommuner, men bare 43 % behovskorrigerer utgiftene når de sammenligner. 14 % av planene har et kapittel om økonomisk risiko. 54 % av planene ser ut til å ha en reell planhorisont på fire år.
Målstyring: Kommunens ledelse bør være opptatt kvalitet i kommunale tjenester. Økonomiplanen bør inneholde resultater fra tidligere år og mål for forbedring i planperioden (fire år). Resultatene bør sammenlignes med andre kommuner. Kommunebarometeret er et egnet verktøy i slike analyser.
Undersøkelsen viser at det er konkrete (målbare) mål i 60 % av planene. Det er mål for tjenestekvalitet i 47 % av dem, men bare en tredel viser resultater for tidligere år. Det er bare 8 % av kommunene som evaluerer tidligere måloppnåelse.
Enkelhet: Kommunen styres av legfolk. Styringsdokumentene bør derfor kunne leses og brukes som styringsverktøy av folk flest. Det betyr tjenesteorienterte dokumenter som ikke er for lange. Det betyr alternative løsninger eller ønskelister. Det betyr dokumenter på nettet.
Undersøkelsen viser at planene i gjennomsnitt er på 106 sider, inkludert 20 sider vedlegg (prisliste mm). 5% av planene finnes i nettutgave (ikke PDF). Bare 18% av planene har ønskelister.
Resultatene for enkelt-kommunene varierte fra 0 til 26 poeng. De kommunene som hadde de beste resultatene var Bergen og Trondheim.
Bergen og Trondheim får 26 poeng. Planene er langsiktige. Finansene beskrives med finansielle nøkkeltall. Det er formulert finansielle handlingsregler. Kostnader sammenlignes med andre kommuner. Det er konkrete mål for kvalitet i tjenestene og tidligere års resultater framkommer. Trondheim har mer risikoanalyse enn Bergen. Bergen har bedre dokumenter på web. Dokumentene i begge kommunene er svært lange (over 300 sider).
De kommunene som kommer nærmest vinnerne er Asker, Lier, Mandal og Moss (25 poeng), Karmøy og Klepp (24 poeng), Drammen, Hurum, Nes i Akershus, Rana, Skien og Stavanger (23 poeng).