De syv fallgruvene i Kostra-analysen

Vårens vakreste eventyr i er full gang, nemlig Kostra-analysen. Sannhetens øyeblikk er sammenligningen av kostnader med andre kommuner. Dessverre er det lett å gjøre feil. Her er en oversikt over de viktigste fallgruvene i Kostra-analysen.

Skrevet av: Bjørn Brox

Kostra-analysen er i utgangspunktet enkel. Man sammenligner netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester i egen kommune med andre kommuner. Men dette kan bli helt feil, dersom man bruker de Kostra-tallene som kommer fra SSB.  Man er nødt til å korrigere regnskapene før sammenligning. Her er de syv viktigste feilkildene:

Utgiftsbehovet: Det er nødvendig å korrigere for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold.  Dette har stor betydning for sammenligningen. KMD beregner kommunenes utgiftsbehov for å tildele rettferdig rammetilskudd. Utgiftsbehovet i kommunene varierer fra 91 prosent i Trondheim til 260 prosent på Utsira. Man korrigerer Kostra-analysen ved å dele utgiften i hver tjeneste på behovsprosenten. Trondheim korrigeres fra 52.000 kroner per innbygger til 55.000 kroner. Utsira går fra 151.000 til 68.000 kroner per innbygger.

Glemmer funksjoner: Kostras nøkkeltall fanger ikke opp alle de 87 Kostra-funksjonene. Det gjelder i alle fall funksjonene 180, 285 og 256. Enkelte kommuner har store utgifter på disse funksjonene. Lillehammer har ført 14 millioner kroner på funksjon 180 i 2017. Årdal har ført nettoinntekter på 24 millioner samme sted. Gjennomsnittlig utgift er 100 kroner per innbygger.

Elever i private skoler: Utgiftene til grunnskolen per innbygger blir lavere når mange elever går i private skoler. I Nesodden gjelder dette 10 prosent av elevene i grunnskolen. Besparelsen for Nesodden anslås til 11 millioner kroner (staten trekker denne summen fra kommunens rammetilskudd).  Dette blir en feilkilde når man sammenligner seg med Nesodden. I Gratangen utgjør trekket i rammetilskudd 4.000 kroner per innbygger.

Vertskommunetilskudd PU: 30 kommuner er vertskommuner for nedlagte PU-institusjoner og får 1 milliard kroner for å ta seg av de brukerne som har blitt værende igjen i kommunen etter at institusjonene ble nedlagt. Dette utgjør store summer i enkelte kommuner. Kvæfjord får 107 millioner kroner til denne oppgaven. Tilskuddet (og utgiften?)  utgjør 37.000 kroner per innbygger. Det er en tredel av kommunens samlede utgifter!

SIO-prosjektet: Seks kommuner har gått over til å få statsfinansiert PLO. Disse kommunene har netto utgift kr 0 i den største tjenesten i kommunen i 2017. De er de billigste kommunene i landet ifølge Kostra. Tilskuddene for 2017 utgjør 1,3 milliarder kroner. SIO- kommunene trekker ned gjennomsnittene for PLO i kommunegruppene. Gjennomsnittet i PLO i kommunegruppe 1 reduseres med 2.500 kroner per innbygger.

Flyktningene: Flyktningene er en selvvalgt tilleggsutgift som varierer sterkt mellom kommunene. Ingen vet hva de koster, siden ingen lager flyktningregnskap. Integreringstilskuddene kommer som rammetilskudd, mens utgiftene blåses opp i ulike tjenester. Utgiftene til bosetting av enslige mindreårige bør trekkes fra i barnevernet før sammenligning. I Ibestad og Gratangen utgjør tilskuddet til bosetting av enslige mindreårige 16.000 kroner per innbygger. Det er omtrent like mye som grunnskolen i en vanlig kommune.

Arbeidsgiveravgiften: Og til slutt rosinen i pølsa, nemlig den differensierte arbeidsgiveravgiften. Finnmark og Nord-Troms har null avgift, mens sentrale kommuner betaler 14 prosent avgift av lønn og pensjon. Tromsø og Bodø betaler bare 5 prosent. Alta kommune sparer 150 millioner kroner på denne måten, sammenlignet med Lier, Røyken eller Kongsberg. Det er 7.500 kroner per innbygger, omtrent like mye som barnehagedriften i kommuner flest. Det er derfor behov for korreksjoner hvis man sammenligner nordnorske kommuner med kommuner sørpå.

I Framsikt Analyse er de fire første problemene løst per i dag. Flyktningproblemet er delvis løst ved at storparten av flyktningutgiftene er tatt ut av regnskapene (introduksjonsordningen, bosetting av mindreårige). I den nærmeste framtid vil Framsikt ha en korreksjon for de seks SIO-kommunene (legge til tilskuddene). På kort sikt er det ingen plan for å korrigere bort arbeidsgiveravgiften. Problemet løses ved å velge sammenligningskommuner med samme sats for arbeidsgiveravgift.

Flere nyheter