Nesten all analyse av kommuneøkonomi bruker konsernregnskapet, men bare et fåtall kommuner lager sitt eget konsernregnskap.
Skrevet av: Bjørn Brox
Kommunekonsernet er et begrep funnet på av Statistisk Sentralbyrå. Kommunekonsernet omfatter kommunekassen («rådmannskommunen»), kommunale foretak (KF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 med eget regnskap. SSB har publisert regnskapstall for kommunekonsernet siden 2008.
Poenget med kommunekonsernet er å få en organisasjonsnøytral sammenligning av kommunale regnskaper. Konsernet fanger opp tjenester satt bort til KF eller IKS.
De siste årene er analyse av kommuneøkonomi i stadig større grad blitt basert på regnskapet til kommunekonsernet. Det gjelder i særdeleshet sammenligning av finanser og kostnadsnivå mellom kommuner. Alle analysemiljøene bruker konserntallene. Det gjelder både SSB, KS, Telemarkforskning, Agenda Kaupang og Framsikt.
Det er to grunner til at konserntallene er blitt så viktige. For det første er det en alminnelig oppfatning at kommunene organiserer seg stadig mer forskjellig. En undersøkelse av BDO og Agenda Kaupang fant for et par år siden ut at alle norske kommuner hadde eierandeler i minst ett interkommunalt selskap (KS/BDO/Agenda Kaupang: «Konsernregnskap-viktig for helheten»). I noen (mindre) kommuner er store deler av tjenesteproduksjonen interkommunal. Det kan være store forskjeller på nøkkeltallene for kommunekassen og konsernet. For det andre er kvaliteten på Kostra-regnskapene blitt stadig bedre. Det gjelder for kommunekasseregnskapet og antakelig også for konsernregnskapene.
Det som er et paradoks, er at kommunene legger liten vekt på sitt eget konsernregnskap. Den samme undersøkelsen fra BDO konkluderte med at det bare er Bergen kommune som fører konsernregnskap i tråd med definisjonen til SSB. Oslo sier de fører konsernregnskap, men definerer sitt konsern som kommunekassen og KF-ene. Oslo utelater interkommunale samarbeid (REAS). BDO-undersøkelsen konkluderer med at kommunene har svært liten kontroll med regnskapsførselen i datterselskapene. I de aller fleste kommuner bruker kommunene konserntallene fra SSB når de sammenligner seg med andre kommuner, men vet ikke om dette regnskapet er korrekt eller fullstendig. Saken blir ikke bedre av at de fleste interkommunale selskaper fører regnskapet etter regnskapsloven. Regnskapene må konverteres, siden kommunekonsernregnskapet er etter kommuneloven.
Kommuner som blir spurt, forklarer situasjonen med at rådmannen ikke har myndighet over selskapene (de har egne styrer) eller med at det er liten kontakt mellom produsentene av kommuneregnskapet (regnskapsavdelingen) og brukerne av regnskapet (økonomiavdelingen).
Etter min mening bør kommunene selv ta ansvaret for sitt eget konsernregnskap, så viktig som dette nå er blitt. Regnskapssjefen bør defineres som konsernregnskapssjef og styre regnskapsrutinene i datterselskapene. Slik gjøres det i private bedrifter, og slik gjøres det i Bergen kommune. Regnskapssjefen i en av eierkommunene må få oppgaven som konsernregnskapssjef i de interkommunale selskapene. Datterselskapene må få klare frister for arbeidet og tydelige regler for konvertering fra regnskapslov til kommunelov. Hvis de ikke driver forretningsmessig virksomhet (noe de sjelden gjør), bør de føre regnskapet etter kommuneloven. Det forenkler det hele. I Oslo må de kommunale foretakene ha ferdig regnskapet i slutten av januar. Det fungerer.
Det er ingen grunn til å vente med dette. Kommunelovutvalget foreslår i sin NOU at konsernregnskap skal bli lovpålagt, men bare for kommunen som juridisk person (kommunekassen og KF-ene). Da må man lage konsernregnskap.
I Finland er konsernregnskap lovpålagt. Der fører kommunene regnskapet etter samme regelverk som private bedrifter. Kommunekonsernet omfatter alle datterselskaper, også AS-er. Årsmeldingene for finske kommuner har to deler: en del for konsernet og en del for morselskapet (kommunekassen). En slik form på årsmeldingen er naturlig også for norske kommuner.
All takk til SSB for å ha funnet opp kommunekonsernet. En bønn til SSB i denne sammenhengen: dere kan bidra til videre forbedring ved å offentliggjøre det konverterte regnskapet til selskapene i kommunekonsernet. Det vil SSB ikke i dag, av en eller annen grunn. Det gjør det vanskelig for kommunene å avstemme eget konsernregnskap med det SSB har laget.