Hvordan arbeider Nordre Follo med arealnøytralitet?

Arealnøytralitet er et ord som stadig oftere dukker opp når arealplanlegging står på agendaen. På årets Kommuneplankonferanse var arealnøytralitet ett av hovedtemaene. Men hva betyr det egentlig, og hvordan fungerer det for en kommune i praksis?

Arealnøytralitet vil si at man skal gjenbruke og fortette areal som allerede er påvirket av inngrep, fremfor å bygge ned områder som er uberørt.

En kommune som har satt arealnøytralitet høyt på agendaen er Nordre Follo. Kommunen ligger like sør for Oslo, i Viken fylkeskommune. Nordre Follo har som mål å være arealnøytralt utenfor dagens bebygde områder, som vil si å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd fremfor å bygge ned natur.

– Bakgrunnen for prinsippet om arealnøytralitet er fokuset på naturmangfold og naturkrise. Det handler i stor grad om at man tidligere har bygget ned areal og fragmentert ulike arters områder, forteller Anne Holten, fagsjef for samfunnsplanlegging i Nordre Follo.

Hun kan fortelle at kommunen i 2019 gjorde et politisk vedtak om å bli arealnøytrale. Målet er nedfelt i gjeldende arealdel og vil bli ytterligere konkretisert i arealdelen som nå er under utarbeidelse. Holten kan fortelle at selv om kommunen har arealnøytralitet som mål, er det flere hensyn som må vurderes.

– Vi har mye areal som er dårlig utnyttet, hvor mulighetene for fortetting er store. Men vi må også vurdere ulike verdier opp mot hverandre. For eksempel må kanskje arealnøytralitet vike for kommuneformålsbygg, som eksempelvis skoler. Det kan også være målkonflikter mellom hensynet til klima og naturmangfold; ubebygde arealer som ligger tett på togstasjoner kan være eksempel på en slik målkonflikt. Bygging her kan redusere bilbruken, noe som er gunstig for klimaet, men dette må veies opp mot hvilke naturverdier arealet har.

Grep for å oppnå arealnøytralitet 

Kommunen har en klar strategi om å jobbe «innenfra og ut» og prioritere vekst i områder med gangavstand til jernbane og områder med høyfrekvente bussruter. I tillegg ligger markagrensen fast og kommunen har nullvisjon for tap av matjord.

Kommunen har tre grep for å oppnå arealnøytralitet:

1. Vurdere alle ubebygde arealer i kommuneplanen på nytt.
2. Vurdere alle nye forslag om endring av arealformål opp mot arealnøytralitet og «10-minuttersbyen».
3. Planbestemmelser med krav om økologisk kompensasjon og matjordplan ved nedbygging av natur og dyrka mark.

Arealregnskap – nedbygging må kompenseres

Men for å kunne regne på arealnøytralitet, må det også settes ett nullpunkt og man snakker gjerne om et arealregnskap eller naturregnskap:

– Det er ikke lenger gratis å bygge ned natur og dyrket mark. Dersom nedbygging ikke kan unngås må det kompenseres med gjenskaping eller restaurering av et tilsvarende areal, sier Holten.

Hva som skal regnes som kommunens nullpunkt er blant temaene kommunen nå jobber med. Ett alternativ er at nullpunktet i regnskapet for kommunen settes ved vedtak av ny arealdel av kommuneplanen 2023. Ett annet alternativ er å ta utgangspunkt i dagens arealbruk. Det vil si at nullpunktet for kommunen settes ved reel arealbruk per i dag. Kommunen deltar også i to prosjekter hvor man utreder arealregnskap.

Som en av de første kommunene til å innføre prinsippet om arealnøytralitet er det i dag mange kommuner som følger med på Nordre Follo sitt arbeid. Holten presiserer at arealnøytralitet går godt sammen med to andre prinsipp mange kommuner i dag jobber ut ifra: arealeffektivitet og fortetting.