Jakten på Norges beste «røde tråd» fortsetter

Gjennom sommeren og høsten blir det gjort et stort arbeid med å kartlegge norske kommuner for å kunne kåre vinneren av fagprisen Norges beste «røde tråd». Her kan du lese om juryarbeidet og hvilke kriterier de legger til grunn. 

Vinneren av fagprisen kåres under Framsiktkonferansen 29. og 30. november.

Hva er fagprisen Norges beste «røde tråd»?

Juryen jakter sammenhengen/den «røde tråden» mellom kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplanen/handlings- og økonomiplanen og Årsrapporten.

Dette blir tredje gang det gjennomføres en slik evaluering. I snitt har ca 300 kommuner blitt evaluert i hver av de foregående årene. Vi håper alltid på at flere kommuner publiserer sine plan-, styrings og rapporteringsdokumenter, slik at, i beste fall 356 kommunene kan evalueres.

Prisen for beste rød tråd ble delt ut for første gang under Brukerforum (nå omdøpt til Framsiktkonferansen) i 2021 (for virksomhetsåret 2020).

Hva ser juryen etter?

Kommunene har ulik syklus på disse plan-, styrings- og rapporteringsdokumentene, men sett fra målstrekens ståsted, vil de se på Årsrapporten for 2022, og sammenholde denne med den sist gjeldende Handlings- og økonomiplanen inn imot virksomhetsåret 2022 (HØP 2022-2025) og den foreliggende Kommuneplanen (samfunnsdelen).

Arbeidet med å gjennomgå kommunene er stort – derfor er det bestemt at kun kommuner som har publisert de aktuelle dokumentene på nett innen 1.juli vil bli vurdert.

De aktuelle dokumentene er altså:

• • Årsrapporten for 2022.
  • Den sist gjeldende Handlings- og økonomiplan (2022-2025).
  • Den foreliggende Kommuneplanen (samfunnsdelen).

I år, som i fjor, er ambisjonen at juryen vil ta en «sluttsamtale» med de 3-høyest rangerte kommunene. Dette for å høre mer om hvordan den røde tråden og styringen fungerer i praksis, både for de folkevalgte og administrasjonen.

Hvordan fungerer juryarbeidet?

Det er et stort arbeid å forsøke å evaluere over 300 kommuner. Gjennomgangen er delt opp i 3 faser. Etter gjennomført fase 1 står det sannsynligvis igjen 70-80 kommuner. Etter fase 2 settes streken ved 10 kommuner og etter fase 3 står topp 3 igjen.  Helt nederst i artikkelen ser du hvilke kriterier som ligger til grunn i hver fase av arbeidet. 

Bilde: En grundig felles gjennomgang av kriteriene er nødvendig før arbeidet kan starte.

I juni startet juryen med forberedende møte, sammen med Pål Einar Dietrichs, som leder juryarbeidet. På bildet ser du to av studentene som bistår i de innledende fasene av kartleggingsarbeidet gjennom sommeren og høsten, Vegard Røyrhus og Gowsiga Sureskaran. 

Kriterier

Kriteriene er de samme som i fjor. For alle kriteriene, i alle tre fasene, vil det bli gjort en vekting av kriteriene – med henholdsvis 1, 2 eller 3 poeng.

Fase 1: 6 kriterier

• Er det beskrevet en tydelig målstruktur i Kommuneplanens samfunnsdel (KPS)?
• Er handlingsdelen i KPS og økonomiplanen slått sammen til en handlings- og økonomiplan (HØP)?
• Gjenspeiler satsningsområdene og prioriteringene i HØP, satsningsområdene i KPS?
• Og er disse brutt ned på kommunalsjefsområde/virksomhet/avdeling? Dvs sammenhengen mellom overordnet del og kommunalsjefsområde/virksomhet-/avdelingsbudsjett og mål i HØP, dvs en gjennomgående målstruktur.
• Består målstrukturen både av finansielle- og ikke-finansielle målsettinger?
• Hentes målene og strategiene det rapporteres på i Årsrapporten (ÅR) fra HØP?
• Er målene i ÅR linket med/importert fra HØP? De overordnede målene og delmålene i ÅR, per tjenesteområde, skal være identiske med målene og delmålene i HØP
• Er årsrapporten tydelig på status på gjennomføringen av mål og strategier fra HØP?

Fase 2: 18 kriterier

• Er kommuneplanen oppdatert?
• Fremkommer det at denne er vedtatt eller revidert av nåværende kommunestyre?
• Beskrives visjon og verdiene for kommunen?
• Er visjonen med i både KPS, HØP og ÅR og er den lett å finne.
• Er plansystemet for egen kommune beskrevet?
• Er styringsmodellen/-systemet for egen kommune beskrevet?
• Er sammenhengen mellom plansystemet og styringssystemet beskrevet?
• Viser HØP oversikt over planer som skal utarbeides?
• Har kommunen vedtatt og nedfelt økonomiske handlingsregler?
• Foreligger det en langsiktig analyse av framtidig befolkningsutvikling og økonomiske konsekvenser av dette (realistisk planlegging) i HØP?
• Har kommunen langsiktig drifts og investeringsanalyse/ perspektivanalyse (LDIA)/(LDIP) – med tidshorisont lenger enn 4 år?
• Er HØP tydelig på hva som er prioritert i 4-års perioden med tilhørende målbeskrivelser, strategier og tiltak fra KPS?
• Er HØP tydelig på hva som ikke er prioritert i 4-års perioden med henvisning til KPS?
• Er HØP operasjonalisert med målbare indikatorer?
• Viser ÅR status/score ned på indikatornivå fra HØP?
• Har HØP konkrete mål og tiltak på økologisk-, sosial- og økonomisk bærekraft?
• Viser ÅR status på mål og tiltak på økologisk-, sosial- og økonomisk bærekraft?
• Har HØP konkrete mål og tiltak på likestilling og likeverd?
• Viser ÅR status på mål og tiltak på likestilling og likeverd?
• Viser ÅR status på gjennomføring av tiltak knyttet til investeringer?

Fase 3: 8 kriterier (inntil ca 15 kommuner vil være med i denne sluttrunden)

• Rød tråd og sammenheng for helhetlig virksomhetsstyring – fra KPS til ÅR
• God og konsistent beskrivelse av styringssystemet, herunder vektlegging og tydeliggjør ledelsens betydning for måloppnåelse
• HØP som politikernes styringsverktøy og styringsdokument
• Politikerne må kunne påvirke
• Tydelig mål og resultatstyring. Systematikk i bruk av andre verktøy og metoder, resultatfokus, effektivitetsfokus, risikovurderinger og internkontroll
• Risikobildet beskrevet for kommunen (på kort, mellomlang og lang sikt)
• Benchmarking mot andre kommuner vises (KOSTRA, Kommunebarometeret, ASSS, NHOs Kommune NM, annet)
• Beskriver arbeidet med å skaffe seg handlingsrom for å sikre en videre samfunnsutvikling av kommunen
• Leservennlighet, fremstilling, språk, bildebruk, historiefortelling, kortfattet, visualisering

Flere nyheter