I det daglige arbeidet snakker Framsikt med mange kommuner og vi innhenter mye kvalitativ informasjon om deres budsjettpraksis. Vi ønsket å lære enda mer ved å innhente mer systematisk faktakunnskap om hvordan kommunal budsjettpraksis er, derfor gjennomførte vi i november 2015 en spørreundersøkelse blant norske kommuner om praksis for økonomiplan og budsjettering. Mottagerne av undersøkelsen var økonomisjefer. Vi mottok svar fra 80 kommuner.
Vi har oppsummert resultatene i et dokument du kan laste ned her. Vi har enkelt beskrevet hvilke spørsmål som ble stilt og vist en oppstilling med antall svar på hvert alternativ og med beregnet % andel. Vi har kommentert resultatet kort per spørsmål, men ikke gjort en dypere analyse.
Avslutningsvis så har vi gjort et sammendrag av svar på et åpent spørsmål om utfordringer i arbeidet med økonomiplan- og budsjettarbeidet.
Noen særlig interessante funn fra spørreundersøkelsen er:
- Vi spurte både om KOSTRA benyttes til analyse av egen utvikling, om man benytter KOSTRA til sammenligning med andre og om man etter analysen forsøker å lære av andre gjennom studiebesøk o.l. Undersøkelsen viser at nær alle (96%) bruker KOSTRA til sammenligning med andre, men at noe færre (90%) også benytter KOSTRA til analysen av egenutvikling over tid. Et veldig interessant funn er at kun et mindretall (33%) benytter KOSTRA som utgangspunkt for læring og fordypning gjennom studiebesøk eller annen erfaringsinnhenting,
- Vi spurte om man i tillegg til å analysere utvikling i KOSTRA-tall også bruker KOSTRA måleindikatorer til å sette mål for tjenesteproduksjon, -kvalitet eller økonomi. Dette er det kun 35% som gjør. Et interessant funn ettersom det å bruke KOSTRA-tall i måling vil være svært forenklende for kommunens arbeid med måling og måloppfølging.
- Under halvparten (43.8%) involverer politikere for å etablere mål, strategi og prioriteringer før budsjettprosessen starter. Og en betydelig andel (36,3%) gjennomfører ikke utredninger i egen organisasjon for å kartlegge konsekvens av omprioriteringer eller innsparinger. Dette sammen med at 52.2% sier at de må ty til eiendomsskatt og bruk av fond for å saldere budsjettet kan tyde på at det er utfordringer med den strategiske fasen i forkant av selve budsjettprosessen.
Undersøkelsen har gitt oss interessant innsikt ift. utvikling av våre verktøy for analyse, planlegging, budsjettering og rapportering. Alle disse områdene vil være interessante i den videre utviklingen. Støtten for en strategifase for etablering av innsikt i handlingsrom og prioriteringsmuligheter har vært viktig i prosjektet fra starten. Undersøkelsen har gitt oss ny innsikt i behovet for å forenkle måloppfølgingen i økonomiplaner og rapportering ved å bruke KOSTRA indikatorer. Dette har også blitt bekreftet i møter med flere kommuner. Vi skal også arbeide videre med hvordan vi kan forenkle arbeidet med erfaringsinnhenting fra andre kommuner.
Vi vil helst sikkert gjøre nye og mer systematiske undersøkelser rundt kommunal budsjettpraksis i de kommende året. Det er dessverre gjort lite forskning og datainnhenting på området. Det bidrar vi gjerne til å endre, f.eks i samarbeid med utdanningsinstitusjonene på fagområdet.