Kommune-NM 2016, utarbeidet av NHO, er nå klart. Her rangeres kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Framsikt viser totalrangeringene for landet totalt og delrangeringene innen de ulike områdene.
Sola er, i år som i fjor, årets høyeste rangerte kommune, foran Bærum og Oslo. Tross oljenedtur er ikke topplisten endret mye fra i fjor og Stavanger beholder femteplassen.
Kommunene som er lavest rangert ligger i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark og grensetraktene mot Sverige på Østlandet. De lavest rangerte kommunene er små og det skal lite til før små endringer gir store utslag i rangeringen.
Mange småkommuner sliter med fraflytting og synkende innbyggertall. Dagens Næringsliv viser til at samtlige av de ti kommunene som kommer dårligst ut når gjelder befolkningsvekst i NHOs kåring, har hatt en reduksjon i innbyggertall. Samtidig ser vi at blant de kommunene som vokser mest ligger pendlerkommunene. Færre innbyggere gir mindre marked og for utkants kommuner blir dette en selvforsterkende trend. De kan promotere natur og kultur, gi bort tomter og gratis barnehageplasser, men kan de ikke tilby jobber innen andre sektorer enn helse, skole og kommune, er de lite attraktivt for familier skal ha jobb.
*Gjennomsnittlig vekst i befolkningen over tre år.[/fusion_text][fusion_text]I diskusjon om kommunesammenslåing løftes innbyggerstørrelsen fram som en positiv faktor for vekst og utvikling. NHO finner at det er signifikante sammenhenger mellom størrelsen på kommuner under 30 000 innbyggere og de aller fleste indikatorene (Kommune-NM rapporten 2016).
- Administrasjonsutgiftene er jevnt over er lavere i større kommuner, (korrigert for tettbygdhet). Kommuner som har bikket 15 000 innbyggere kommer bedre ut da de kan fordele kostnadene på langt flere innbyggere og drive stort. Det er allikevel viktig å understreke at administrasjonskostnader i kommunene er en indikator på effektivitet, men sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på tjenestetilbudet.
- Det er flere unge i forhold til eldre i sentrale strøk og forholdet mellom kommunestørrelse og høyere utdanning og inntektsnivå er også signifikant. Kommuner uten institusjoner for høyere utdanning opplever at de unge flytter ut av kommunen når de skal studere, og de som senere flytter tilbake er gjerne passert 30årene. Kommunen mister påfyll av ny kompetanse og grunnlag for verdiskapning.
En høyere eldre andel betyr også at man får et næringsliv som er konsentrert rundt tjenesteproduksjon til de eldre og gir en negativ trend med lite variasjon i arbeidsmulighetene for dem som vender tilbake etter studiene.
- Kommuneinntekter og kjøp av private tjenester har også en positiv sammenheng med folketallet. Inntektsnivået og graden av privat sysselsetting er høyere i større kommuner og næringslivsvariasjonen er også høyere i større kommuner.
Mange av de positive effektene av innbyggerstørrelse kan forklares av at de aller største kommunene også har høy befolkningskonsentrasjon. F.eks. så vil en kommune være langt billiger å drifte når innbyggerne er konsentrert i mindre områder. Sammenhengen mellom kommunestørrelse og kommunenes rangering må derfor ses i lyset av to forklaringsvariabler; befolkning og sentralitet.