Kommuneplankonferanse – arealnøytralitet, innovasjon og bærekraft

Den nasjonale kommuneplankonferansen ble i år arrangert i Nord-Norge, nærmere bestemt Kirkenes. Tema som arealnøytralitet, bærekraft og innovasjon hadde samlet om lag 100 personer. Konferansen arrangeres av KS og fant sted 25. og 26. april.

Framsikt var godt representert og fikk økt forståelse i hva som rører seg i planfaget, interessante samtaler med planleggere og fikk vist fram hvem vi er.

Arealnøytralitet

Fagsjef for samfunnsplanlegging Anne Holten fra Nordre Follo holdt et inspirerende foredrag om arealnøytralitet. Nordre Follo kommune har et mål om å være arealnøytralt. Målet er nedfelt i gjeldende arealdel og blir konkretisert i arealdelen som nå er under utarbeidelse.

Eksisterende bebygde områder med en avstand på inntil 10 minutter fra utvalgte jernbanestasjoner skal fortettes. Utbyggingen skal skje «innenfra og utover». Det er et mål å ikke ta i bruk nye arealer til byggeformål.

Nordre Follo har definert tre grep for å oppnå arealnøytralitet:

1. Alle ubebygde areal i gjeldende kommuneplan blir vurdert på nytt. Det er 12 boligområder som man vurderer om skal tas ut.
2. Alle nye forslag til endring av arealformål blir vurdert opp mot arealnøytralitet og «10-minuttersbyen». Allerede tidlig i planprosessen er 30 av 42 forslag avvist.
3. Planbestemmelser med krav om økologisk kompensasjon og matjordplan ved nedbygging av natur og dyrka mark.

Som et ledd i arbeidet med å bli arealnøytral deltar kommunen også i to prosjekter der man utreder arealregnskap.

Bærekraft

Kommuneplanlegger Anne Therese Anvik fortalte om Sandefjord kommunes erfaringer med samfunnsdelen. Sandefjord var første kommune med en samfunnsdel bygd på FNs bærekraftsmål. Kommunen har valgt ut 8 bærekraftsmål som særlig relevante. I samfunnsdelen har de, for hvert av disse, beskrevet hva som er kommunens rolle, hva de allerede gjør og pekt på utfordringer. Basert på dette har de definert sine lokale mål knyttet til bærekraftsmålene.

Anne Therese Anvik viste handlings- og økonomiplanen utarbeidet i Framsikt og hvordan målene fra samfunnsdelen blir fulgt opp der. Sandefjord bruker bærekraftsmålene gjennomgående i samfunnsdelen, planstrategien, handlings- og økonomiplanen og temaplaner. I årsrapporten viser de hvordan de ulike bærekraftsmålene er fulgt opp med handlinger.

Svarer Framsikt til forventningene?

Rolf Raknes, fagansvarlig plan og analyse i Alver kommune holdt et innlegg med tittelen «Svarer Framsikt til forventningane?». Hans ambisjon for samfunnsplanlegginga i Alver er å modernisere og utvikle plansystemet, styrke kunnskapsgrunnlaget, styrke kompetanseutvikling og -utveksling, ha transparente planprosesser og et tydelig planhierarki med dynamiske planer.

Alver har tatt i bruk Framsikt til samfunnsplanleggingen. Gjennom det skal de sikre den røde tråden fra kommuneplanen, via kommunedelplaner til økonomiplanen og virksomhetsplaner og til gjennomføring og måloppnåelse. De har fra før av gode erfaringer med bruk av Framsikt til økonomiplanen og med at politikerne bruker Politikermodulen for å arbeide med egne forslag.

Rolf Raknes understreket at skal planarbeidet ha mening, må planene faktisk bli brukt. I Framsikt sikres dette fordi mål og handlinger fra overordnede planer hentes inn i handlings- og økonomiplanen.

Videre påpekte han nytten av at mål, strategier og handlinger er objekter, slik det er i Framsikt. Det gjør at disse elementene kan gjenbrukes i ulike plan- og styringsdokumenter og slik sikre den røde tråden, i motsetning til hva som er tilfelle hvis planen er et tekstdokument skrevet i en tekstbehandler.

Raknes ønsket seg videre utvikling av planmodulen, blant annet med større fleksibilitet i målhierarkiet. Han uttrykte samtidig stor tillit til at det vil skje.

Innovasjon i planlegging

Konferansen ble avsluttet med et interessant og inspirerende foredrag av førsteamanuensis Aksel Hagen fra Høyskolen i innlandet. Han drøftet ulike planteorier under tittelen «Calculate, Communicate and Innovate». Ett av hans budskap er at innovasjon bør få større plass i planteorien og at innovasjon trolig har en større plass i praksisfeltet enn det akademia har fanget opp.