Vi fortsetter jakten på Norges beste «røde tråd» kommune
15
juni, 2022
Skrevet av Pål Einar Dietrichs, stipendiat ved Handelshøyskolen i Innlandet
Også i år vil en uavhengig jury, bestående av Håvard Moe fra KS Konsulent og undertegnede, gå kommunene nærmere etter i sømmene – for å kåre Norges «beste røde tråd» innenfor kommunal virksomhetsstyring. Det betyr at vi jakter sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel (KPS), økonomiplanen/handlings- og økonomiplanen (HØP) og Årsrapporten.
Kommunene har ulik syklus på disse plan-, styrings- og rapporteringsdokumentene, men sett fra målstrekens ståsted, vil vi se på Årsrapporten for 2021, og sammenholde denne med den sist gjeldende HØP og den foreliggende Kommuneplanen (samfunnsdelen). I tillegg, som en kvalitetssikring, supplerer vi med 1. tertialrapport 2022, når vi til slutt står igjen med de 20-30 øverst rangerte kommunene. Vinneren kåres under årets Framsikt Brukerforum, som går av stabelen 1-2. desember.
Hvordan legger vi opp arbeidet?
Det er et stort arbeid å forsøke å evaluere 300 kommuner. Om vi sier at kommuneplanens samfunnsdel for en «gjennomsnittlig» kommune (målt i pdf-format) utgjør 30 sider, handlings- og økonomiplan er på 120 sider og Årsrapporten er på 100 sider, så summerer dette seg til 75.000 sider, samlet. Å komme seg gjennom dette krever en selektiv form for lesning.
I fjor delte vi gjennomgangen opp i 3 faser. Slik vil vi også gjøre det i år. Etter gjennomført fase 1 står vi sannsynligvis igjen med 70-80 kommuner. Etter fase 2 setter vi streken ved 10 kommuner og etter fase 3 står vi igjen med topp 3.
Målsettingen er at de 2-3 øverst rangerte kommunene holder hvert sine innlegg på Framsikt brukerforum 1-2 desember.
Hva vil vi utvikle ytterligere i år?
I år håper vi å kunne være noe tidligere ute med den endelige topp 10 og topp 3 listen. Dersom vi lykkes med dette, har vi en ambisjon om å få til en siste runde med dialog med de 2-3 høyest rangerte kommunene. Ordfører, kommunedirektør, økonomidirektør og noen virksomhetsledere er de vi ønsker å snakke med. Dette for å høre mer om hvordan den røde tråden og styringen fungerer i praksis, både for de folkevalgte og for administrasjonen.
Flest mulig kommuner
I fjor var det omtrent 300 kommuner som enten hadde publisert de aktuelle plan-, styrings- og rapporteringsdokumentene, eller som sendte oss dokumentene per epost. Vi krysser fingrene for at enda flere kommuner gjør disse dokumentene offentlig tilgjengelige i år. Ettersom vi har et stort arbeid foran oss, vil vi sannsynligvis måtte sette en forutsetning om at de kommunene som skal delta i kåringen av «beste røde tråd» har publisert de aktuelle dokumentene på nett innen 1. juli i år.
De aktuelle dokumentene:
- Årsrapporten for 2021.
- Den sist gjeldende Handlings- og økonomiplan.
- Den foreliggende Kommuneplanen (samfunnsdelen).
Hva ser vi etter?
Det er ikke enkelt å si hva som er det beste kriteriesettet for å kåre «Norges beste røde tråd» kommune. Det vi landet på i fjor, og som vil bli gjenkjennbart i år er følgende kriterier:
Fase 1:
- Er handlingsdelen i KPS og økonomiplanen slått sammen til en handlings- og økonomiplan (HØP)?
- Gjenspeiler satsningsområdene og prioriteringene i HØP, satsningsområdene i KPS? Og er dette videre brutt ned på sektor/virksomhet (sammenheng mellom overordnet del og sektorenes/virksomhetenes budsjett og mål i HØP), dvs en gjennomgående målstruktur.
- Består målstrukturen både av finansielle- og ikke-finansielle målsettinger?
- Hentes målene og strategiene det rapporteres på i Årsrapporten (ÅR) fra HØP?
Er målene i ÅR linket med/importert fra HØP? De overordnede målene og delmålene i ÅR, per tjenesteområde, skal være identiske med målene og delmålene i HØP. - Er årsrapporten tydelig på status på gjennomføringen av mål og strategier fra HØP?
Fase 2:
- Er kommuneplanen oppdatert?
Fremkommer det at denne er vedtatt eller revidert av nåværende kommunestyre? - Beskrives visjon og verdiene for kommunen?
Er visjonen med i både KPS, HØP og ÅR og er den lett å finne. - Er det beskrevet en tydelig målstruktur i Kommuneplanens samfunnsdel (KPS)?
- Er plansystemet for egen kommune beskrevet?
- Er styringsmodellen/-systemet for egen kommune beskrevet?
- Er sammenhengen mellom plansystemet og styringssystemet beskrevet?
- Viser HØP oversikt over planer som skal utarbeides?
- Har kommunen vedtatt og nedfelt økonomiske handlingsregler?
- Foreligger det en langsiktig analyse av framtidig befolkningsutvikling og økonomiske konsekvenser av dette (realistisk planlegging) i HØP?
- Har kommunen langsiktig drifts og investeringsanalyse (LDIP)/Perspektivanalyse – med tidshorisont lenger enn 4 år?
- Er HØP tydelig på hva som er prioritert i 4-års perioden med tilhørende målbeskrivelser, strategier og tiltak fra KPS?
- Er HØP tydelig på hva som ikke er prioritert i 4-års perioden med henvisning til KPS?
- Er HØP operasjonalisert med målbare indikatorer?
- Viser ÅR status/score ned på indikatornivå fra HØP?
- Har HØP konkrete mål og tiltak på økologisk-, sosial- og økonomisk bærekraft?
- Viser ÅR status på mål og tiltak på økologisk-, sosial- og økonomisk bærekraft?
- Har HØP konkrete mål og tiltak på likestilling og likeverd?
- Viser ÅR status på mål og tiltak på likestilling og likeverd?
- Viser ÅR status på gjennomføring av tiltak knyttet til investeringer?
Fase 3:
- Rød tråd og sammenheng for helhetlig virksomhetsstyring – fra KPS til ÅR?
- God og konsistent beskrivelse av styringssystemet, herunder vektlegging og tydeliggjør ledelsens betydning for måloppnåelse?
- HØP som politikernes styringsverktøy og styringsdokument?
Politikerne må kunne påvirke – HØP må ikke være for overordnet – ikke for detaljert. - Tydelig mål og resultatstyring. Systematikk i bruk av andre verktøy og metoder, resultatfokus, effektivitetsfokus og internkontroll?
- Risikobildet beskrevet for kommunen (på kort, mellomlang og lang sikt)?
- Benchmarking mot andre kommuner vises (KOSTRA, Kommunebarometeret, ASSS, annet)?
- Beskriver arbeidet med å skaffe seg handlingsrom for å sikre en videre samfunnsutvikling av kommunen?
- Rapporteres det i tertialrapporten på de prioriteringer og mål som er satt i HØP – ikke bare økonomi og sykefravær?
- Leservennlighet, fremstilling, språk, bildebruk, historiefortelling, kortfattet, visualisering?
For alle kriteriene, i alle tre fasene, vil det bli gjort en vekting av kriteriene – med henholdsvis 1 poeng og 2 poeng. Hvilken vekting de ulike spørsmålene får er ikke endelige besluttet.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Flere nyheter
Flere nyheter
— Det har definitivt løftet meg i rollen som økonomisjef
Da Nils Magnus Kjenstad ble økonomisjef i Snåsa, kom han rett fra privat næringsliv og inn i et intenst budsjettarbeid. I tillegg startet kommunen innføring av Framsikt. Det ble en god drahjelp for den ferske økonomisjefen, som fikk tett oppfølging av Framsikts rådgiver for å forstå både systemet og kommunale økonomiprosesser.
– Kunne ikke ønsket meg en bedre start på arbeidslivet
Da Sara var ferdig med en mastergrad i Bergen, valgte hun en annen vei enn mange av sine medstudenter. I stedet for en karriere i storbyen, pakket hun alt hun eide i en liten varebil og satte kursen mot Bø i Vesterålen.
Hvordan følge opp målene i virksomhetsplanen?
Mange opplever at virksomhetsplanen forblir et statisk dokument fremfor å være det styringsverktøyet den er ment å være. Her får du de konkrete stegene for å lage en plan som faktisk engasjerer organisasjonen og sikrer gjennomføringskraft i hverdagen.


