Politiske og administrative erfaringer med klimabudsjettering i Nesodden

08

desember, 2021

Skrevet av Anne Sigrid Hundere

Nesodden har lenge vært en kommune med et stort miljøfokus, kunne Eivind Hoff-Elimari, varaordfører i Nesodden kommune, fortelle under Brukerforum 2021. Dette fikk kommunedirektør Wenche Folberg raskt erfare da hun leverte fra seg sitt første budsjett i kommunen som ny kommunedirektør i 2017

– Jeg fikk klar beskjed fra politikerne at det også måtte lages klimabudsjett. Dette var noe jeg ikke var kjent med fra der jeg tidligere hadde jobbet, fortalte Folberg under foredraget «Erfaringer med klimabudsjett i kommunens styringsårshjul» under Brukerforum 2021.

Folberg holdt foredraget sammen med Eivind Hoff-Elimari, varaordfører i kommunen og Pauline Johanne Kajl, miljørådgiver i kommunen. Sammen gav de et innblikk i Nesodden sine erfaringer med klimabudsjettering og oppfølging av klimabudsjettet i styringsårshjulet, fra både politisk og administrativ side.

Nesodden kommune nærmere seg 20.000 innbyggere. Med beliggenhet tett på Oslo er det kanskje ikke så rart at 60 prosent av innbyggerne pendler ut av kommunen for jobb. Kommunen har nå utarbeidet fem klimabudsjett, hvorav tre er utarbeidet i Framsikt. Et verktøy for å sikre en god sammenheng mellom drifts- og investeringsbudsjett og klimabudsjettet er viktig fortalte Folberg.

– Det er veldig viktig å få koblet klimabudsjettet mot de kommunale planene og ha et godt grunnlag for å rapportere tilbake på det.

Et godt planarbeid må ligge til grunn

Et av hovedpoengene i Nesodden kommune sitt foredrag om klimabudsjettering er at et godt planarbeid må ligge til grunn og at en slik arbeider for at klimaperspektivet skal inngå i alle områder i kommunen.

– Planene skal ligge til grunn for klimabudsjettet, som ligger i Økonomiplanmodulen i Framsikt. Den enkelte virksomhet utarbeider virksomhetsplaner, og implementerer de tiltakene som er vedtatt økonomisk, utdyper Pauline Johanne Kajl, miljørådgiver i kommunen.

Miljørådgiveren har også klare tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage klimabudsjett i kommunen:

– Det er viktig å begynne tidlig, snakke med virksomhetsledere om hvilke tiltak de forslår at bør inn. Det er nødvendig å samarbeide med økonomirådgiverne og at ledelsen er involvert og sier at dette er viktig og noe vi skal bruke tid på. I Nesodden har vi også engasjerte politikere som gjennom rapporteringen som blir gjort, har oversikt over hvordan det ligger an med klimabudsjett gjennom året, forteller Kajl.

Hun får støtte av kommunedirektøren som understreker at det er viktig for helheten at klimabudsjettet blir koblet inn i drifts- og investeringsbudsjettet.

– Vi må jobbe for å få klimaperspektivet inn i alle virksomheter og tjenesteområder, sier Folberg.

Varaordføreren er sikker på at jevnlig rapportering er viktig, også for kommunens politikere:

– Å få klimabudsjettet inn som en del av kvartalsrapporteringen på økonomi tror jeg har styrket kommunestyrets og formannskapets interesse for klimabudsjettering, oppsummerer Hoff-Elimari.

Fikk du ikke tid til å se Nesodden sitt foredrag «Erfaringer med klimabudsjett i kommunens styringsårshjul» under Brukerforum minner vi om at det fortsatt er tilgjengelig i konferanseportalen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Flere nyheter

Utvikling av lønnsprognose i Framsikt

Vi ønsker å lage et verktøy som gjør lønnsprognoser enklere å forstå, enten du er økonom eller ikke. Målet er å redusere dobbeltarbeid og gi brukerne bedre innsikt og kontroll over sine tall, sier Marianne Thorstensen, produktsjef i Framsikt i denne artikkelen.

Hva er en god årsrapport?

Årsrapporten er et viktig verktøy for kommunene. En årsrapport er mer enn bare en oppsummering av fjoråret – den gir også verdifull innsikt i kommunens utvikling og danner grunnlaget for strategiske beslutninger fremover. Ved å bruke årsrapporten aktivt kan kommuner identifisere forbedringsområder og sikre en mer effektiv forvaltning.

Hvordan få oversikt over det økonomiske handlingsrommet?

Stramme budsjetter og økte krav til tjenesteproduksjon er en virkelighet de fleste kommuner i dag kjenner seg igjen i. For å sikre bærekraftig økonomi og gode tjenester til innbyggerne også i framtiden, trengs det gode kunnskapsgrunnlag og grundige utredninger.

Share This
X