De syv fallgruvene i Kostra-analysen

19

Juni, 2018

Vårens vakreste eventyr i er full gang, nemlig Kostra-analysen. Sannhetens øyeblikk er sammenligningen av kostnader med andre kommuner. Dessverre er det lett å gjøre feil. Her er en oversikt over de viktigste fallgruvene i Kostra-analysen.

Skrevet av: Bjørn Brox

Kostra-analysen er i utgangspunktet enkel. Man sammenligner netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester i egen kommune med andre kommuner. Men dette kan bli helt feil, dersom man bruker de Kostra-tallene som kommer fra SSB.  Man er nødt til å korrigere regnskapene før sammenligning. Her er de syv viktigste feilkildene:

Utgiftsbehovet: Det er nødvendig å korrigere for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold.  Dette har stor betydning for sammenligningen. KMD beregner kommunenes utgiftsbehov for å tildele rettferdig rammetilskudd. Utgiftsbehovet i kommunene varierer fra 91 prosent i Trondheim til 260 prosent på Utsira. Man korrigerer Kostra-analysen ved å dele utgiften i hver tjeneste på behovsprosenten. Trondheim korrigeres fra 52.000 kroner per innbygger til 55.000 kroner. Utsira går fra 151.000 til 68.000 kroner per innbygger.

Glemmer funksjoner: Kostras nøkkeltall fanger ikke opp alle de 87 Kostra-funksjonene. Det gjelder i alle fall funksjonene 180, 285 og 256. Enkelte kommuner har store utgifter på disse funksjonene. Lillehammer har ført 14 millioner kroner på funksjon 180 i 2017. Årdal har ført nettoinntekter på 24 millioner samme sted. Gjennomsnittlig utgift er 100 kroner per innbygger.

Elever i private skoler: Utgiftene til grunnskolen per innbygger blir lavere når mange elever går i private skoler. I Nesodden gjelder dette 10 prosent av elevene i grunnskolen. Besparelsen for Nesodden anslås til 11 millioner kroner (staten trekker denne summen fra kommunens rammetilskudd).  Dette blir en feilkilde når man sammenligner seg med Nesodden. I Gratangen utgjør trekket i rammetilskudd 4.000 kroner per innbygger.

I Framsikt Analyse er de fire første problemene løst per i dag.

Vertskommunetilskudd PU: 30 kommuner er vertskommuner for nedlagte PU-institusjoner og får 1 milliard kroner for å ta seg av de brukerne som har blitt værende igjen i kommunen etter at institusjonene ble nedlagt. Dette utgjør store summer i enkelte kommuner. Kvæfjord får 107 millioner kroner til denne oppgaven. Tilskuddet (og utgiften?)  utgjør 37.000 kroner per innbygger. Det er en tredel av kommunens samlede utgifter!

SIO-prosjektet: Seks kommuner har gått over til å få statsfinansiert PLO. Disse kommunene har netto utgift kr 0 i den største tjenesten i kommunen i 2017. De er de billigste kommunene i landet ifølge Kostra. Tilskuddene for 2017 utgjør 1,3 milliarder kroner. SIO- kommunene trekker ned gjennomsnittene for PLO i kommunegruppene. Gjennomsnittet i PLO i kommunegruppe 1 reduseres med 2.500 kroner per innbygger.

Flyktningene: Flyktningene er en selvvalgt tilleggsutgift som varierer sterkt mellom kommunene. Ingen vet hva de koster, siden ingen lager flyktningregnskap. Integreringstilskuddene kommer som rammetilskudd, mens utgiftene blåses opp i ulike tjenester. Utgiftene til bosetting av enslige mindreårige bør trekkes fra i barnevernet før sammenligning. I Ibestad og Gratangen utgjør tilskuddet til bosetting av enslige mindreårige 16.000 kroner per innbygger. Det er omtrent like mye som grunnskolen i en vanlig kommune.

Arbeidsgiveravgiften: Og til slutt rosinen i pølsa, nemlig den differensierte arbeidsgiveravgiften. Finnmark og Nord-Troms har null avgift, mens sentrale kommuner betaler 14 prosent avgift av lønn og pensjon. Tromsø og Bodø betaler bare 5 prosent. Alta kommune sparer 150 millioner kroner på denne måten, sammenlignet med Lier, Røyken eller Kongsberg. Det er 7.500 kroner per innbygger, omtrent like mye som barnehagedriften i kommuner flest. Det er derfor behov for korreksjoner hvis man sammenligner nordnorske kommuner med kommuner sørpå.

I Framsikt Analyse er de fire første problemene løst per i dag. Flyktningproblemet er delvis løst ved at storparten av flyktningutgiftene er tatt ut av regnskapene (introduksjonsordningen, bosetting av mindreårige). I den nærmeste framtid vil Framsikt ha en korreksjon for de seks SIO-kommunene (legge til tilskuddene). På kort sikt er det ingen plan for å korrigere bort arbeidsgiveravgiften. Problemet løses ved å velge sammenligningskommuner med samme sats for arbeidsgiveravgift.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Flere nyheter

Digitale årsrapporter

En rekke kommuner har nå lagt fram digital årsrapporten for 2018 med bruk av Framsikt. En av de siste er Bergen kommune. Les mer
Digital årsrapport, Bergen
Share This
X