Flere kommuner forteller at de har hatt store overskudd på integrering av flyktninger de siste årene. Her får du noen tips til hvordan et flyktningregnskap kan lages.

Skrevet av: Bjørn Brox

Flyktningregnskap har vært tabu i kommunene helt siden ordfører Søviknes i Os tvang rådmannen til å lage et i 2001. Det er på tide å se på dette med nye øyne nå. For det første er flyktningarbeidet blitt en mye større del av kommunenes virksomhet. IMDI utbetalte 18 milliarder kroner til norske kommuner for å få flyktninger integrert i 2017. Det er like mye som tilskuddet til private barnehager. Kommunene trenger oversikt over hva den store innsatsen faktisk koster. Det er et behov for å planlegge og budsjettere oppgavene knyttet til flyktninger i ulike tjenester.

For det andre er det antakelig slik at oppgaven går med overskudd i mange kommuner. Et flyktningregnskap kan dermed bli en positiv faktor i arbeidet med integreringen av flyktninger. På en konferanse i Tromsø for et par år siden oppfordret regionlederen i IMDI kommunene til å lage flyktningregnskap. IMDI ønsket åpenhet om kostnadene ved å motta flyktninger, og mente at staten har laget rause ordninger for dette arbeidet. Det er antakelig riktig.

Jeg vet ikke om noen kommuner som lager flyktningregnskap rutinemessig. Flere rådmenn har fortalt meg at kommunen hadde overskudd på flyktningene i 2017, men ingen av dem har lagt fram regnskap som dokumenterer dette. Rådmannen i Fjell kommune fortalte i media for et par år siden at flyktningene hadde reddet regnskapet til kommunen, men han hadde ikke laget noe egentlig regnskap som dokumenterte dette. Harstad kommune gjorde et interessant forsøk for noen år siden.

Jeg tror det er mulig å lage et grovt flyktningregnskap på en ganske enkel måte, i alle fall i mindre kommuner. Vi snakker ikke om et samfunnsøkonomisk regnskap over flyktningens livsløp, bare et kommunaløkonomisk regnestykke for de fem årene integreringstilskuddet skal dekke. Er tilskuddet større enn de kommunale utgiftene?

  1. Inntektene

Inntektene er integreringstilskuddet fra IMDI, inkludert tilskudd til voksenopplæring og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. NB: Hele tilskuddet skal føres på funksjon 850, inkludert tilskudd til bosetting av mindreårige enslige flyktninger. Tilskuddet til norskopplæring føres som refusjon på funksjon 213 voksenopplæring.

  1. Utgiftene

Noen poster er enkle. Introduksjonsordningen har egen funksjon 275 introduksjonsordning. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger føres vanligvis på funksjon 252 plassering i barnevernet med eget ansvar. Norskundervisningen føres på 213 voksenopplæring med eget ansvar. Mottaksklasser i grunnskolen føres som 202 undervisning med eget ansvar. Disse enkle postene dekker mesteparten av utgiftene til flyktninger.

Det er verre med utgiftene til administrasjon av integreringen, sosialhjelp, helse, barnevern og andre mindre utgiftsposter. Her inngår flyktningene som enkeltpersoner i tjenester for alle innbyggerne. Det er i teorien bare merutgiftene for flyktninger som skal tas med, ikke de totale utgiftene for disse personene. Skoleplass for flyktninger skal ikke tas med, bare eventuelle ekstrautgifter. Alle innbyggere koster penger. Men i praksis kan man ta med alle utgiftene til viktige tjenester som barnevern og sosial. Utgiftene per flyktning til disse tjenestene er i gjennomsnitt 10 ganger større enn utgiftene per «ordinære» innbygger.

Når det gjelder helse, kan man bruke gjennomsnittsberegningene utarbeidet av det tekniske beregningsutvalget for flyktningutgifter, som beregner satsene for tilskudd. Dette utvalget lager årlige oversikter over gjennomsnittskostnader per flyktning i ulike tjenester. Gjennomsnittsutgiften for helsetjenester var 6.400 kroner per flyktning i 2016 (32.000 kroner over 5 år). Søk opp rapporten «Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2016». Utvalget konkluderer med at tilskuddene fra IMDI i gjennomsnitt dekket 92 prosent av kommunenes utgifter i 2016, men med store variasjoner fra kommune til kommune.

Vil du lære mer om Framsikt og våre produkter?Meld deg på vår fagkonferanse

Den 26.-27. november inviterer vi til Brukerforum 2019, det tredje i rekken. Vår målsetning med disse dagene er å skape en faglig arena for kommunal virksomhetsstyring som både gir inspirasjon til det faglige arbeidet, og som gir våre kunder kompetanse som gjør at dere kan utnytte våre verktøy enda bedre. Konferansen er åpen for alle som er opptatt av kommunal og fylkeskommunal virksomhetsstyring.

Les mer om konferansen
Brukerforum 201926.-27. november - Moxy hotel, Hellerudsletta

Den 26.-27. november inviterer vi til fagkonferanse, den tredje i rekken. Vår målsetning med disse dagene er å skape en faglig arena for kommunal virksomhetsstyring som både gir inspirasjon til det faglige arbeidet, og som gir våre kunder kompetanse som gjør at dere kan utnytte våre verktøy enda bedre. Konferansen er åpen for alle som er opptatt av kommunal og fylkeskommunal virksomhetsstyring.

Hovedtemaene på konferansen vil være økonomi- og virksomhetsstyring, klima og FNs bærekraftmål. 

Påmeldingsfrist er 13. september.

Finn ut mer
Share This
X