Beste helhetlige virksomhetsstyring for virksomhetsåret 2025

Beste helhetlige virksomhetsstyring for virksomhetsåret 2025

De siste fem årene har en arbeidsgruppe evaluert plan-, styrings- og rapporteringsdokumentene til norske kommuner. Målet er å kåre kommunen med «beste helhetlige virksomhetsstyring», også omtalt som «beste røde tråd».

Skrevet av Pål Einar Dietrichs

Publisert 27. mai 2026

Evalueringen skjer i regi av Framsikt, men statuttene sikrer at alle landets kommuner blir vurdert. Uavhengig av hvilke systemer eller verktøy de bruker for å beskrive styringssløyfen. Den eneste forutsetningen for å delta er at arbeidsgruppen og juryen får tilgang til kommunens tre nøkkeldokumenter: Kommuneplanen, Handlings- og økonomiplanen (HØP) og Årsrapporten. På Framsiktkonferansen 25. og 26. november kåres vinneren. Der vil også de tre beste gi en presentasjon av sin virksomhetsstyring.

Hvordan vurderer vi den røde tråden?

For å evaluere den helhetlige sammenhengen, må vi studere styringssyklusen gjennom et samlet virksomhetsår.

I årets evaluering betyr det en konkret gjennomgang av:

Kommuneplanen (samfunns- og arealdel): Den sist foreliggende versjonen. Dersom planen er oppgradert i løpet av 2025, tar vi utgangspunkt i den foregående versjonen.
Handlings- og økonomiplanen: Planen som ble vedtatt i kommunestyret høsten 2024 (gjeldende for 2025–2028).
Årsrapporten for 2025.

Med disse tre dokumentene følger vi kommunen gjennom plan-, styrings- og rapporteringsåret 2025. Vi letter spesifikt etter fire sammenhengende røde tråder i kommunens virksomhetsstyring:

Den røde tråden gjennom planer
Den røde tråden i målstrukturen
Den røde tråden i organisasjonsstrukturen
Den røde tråden i bruken av verktøy, modeller og begreper

Visuelt fremstilt:

Forskjellen mellom Kommuneindeksen og prisen for «Beste helhetlige virksomhetsstyring»

Det er lett å anta at kommunene på toppen av Agenda Kaupangs årlige «Kommuneindeks» (Norges best styrte kommuner) automatisk er de samme som har den beste helhetlige virksomhetsstyringen. Slik er det nødvendigvis ikke, da de to undersøkelsene har svært ulikt datagrunnlag.

Veldig grovt kan en si at «Beste helhetlige virksomhetsstyring» er en kvalitativ basert undersøkelse, mens «Kommuneindeksen» er en kvantitativ undersøkelse. Den største forskjellen ligger i at «Beste helhetlige virksomhetsstyring» studerer plan- og styringssystemene til kommunene, mens «Kommuneindeksen» ser på resultater.

Kommuneindeksen legger en svært viktig premiss til grunn når de sier følgende: «Vi forutsetter at kommunens resultater gjenspeiler kvaliteten på styringen i kommunen. Kommunene med de beste resultatene er antakelig best styrt». Dette er utvilsomt en sammenheng som alle kommuner ønsker seg.

Men, vårt syn er at gode resultater er et langsiktig prosjekt. På kort sikt tenker vi som ser etter den «beste helhetlige virksomhetsstyring» at det ikke trenger å være noen direkte sammenheng mellom at kommunen fremviser god virksomhetsstyring og at resultatene knyttet til tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling følger som en direkte konsekvens i nærtid.

Den sammenhengen som også vi antar er imidlertid at god og systematisk virksomhetsstyring, over mange år, vil øke sannsynligheten sterkt for også å oppnå gode resultater på kommunens ansvarsområder.

God styring til tross for krevende økonomi

For sammenlikningens skyld, ser vi hvert år på resultatene fra begge undersøkelsene, og ser at disse gir ulike resultater. Den kanskje største forskjellen ligger i at en kommune kan bli evaluert i toppsjiktet av «Beste helhetlige virksomhetsstyring», til tross for de har et svakt netto driftsresultat og en svak finansieringsstruktur.

I en tid der 53% av kommunene endte opp med et negativt netto driftsresultat for 2024, og der 33% er i den samme situasjonen for 2025, så er vi opptatt av at en virksomhet (kommune) kan defineres til å bedrive god virksomhetsstyring, til tross for en krevende økonomisk situasjon.

Som en dyktig økonomisjef i en av kommunene sier:

Mantraet mitt er at god virksomhetsstyring ikke er en snarvei til god økonomi. God virksomhetsstyring er bare en snarvei til å kunne gjøre grep som, på sikt, gir god økonomi.

Trekker man parallellen til strategifaget så kan en kommune gjennom sin eksternanalyse (for eksempel ved hjelp av en «PESTEL» analyse: P: politiske forhold, E: økonomiske forhold, S: sosiale forhold, T: teknologiske forhold, E: miljømessige forhold og L: juridiske forhold) og en SWOT analyse (S: styrker, W: svakheter, O: muligheter og T: trusler), dokumentere at de står overfor store utfordringer, som for eksempel medfører en krevende balanse mellom netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsgrad.

Til tross for dette ser vi at veldig mange kommuner angriper et krevende omgivelsesbilde på en både offensiv og konstruktiv måte.

Vårt poeng er derved at det er mulig å tenke både systematisk, strukturert og faglig profesjonelt om virksomhetsstyring, til tross for krevende rammebetingelser.

Visuelt kan dette fremstilles som følger:

*Blant annet: en økende forsørgerbruk, flere utenfor samfunns- og arbeidsliv, mangel på personell og kompetanse, klima-, natur og miljøutfordringene tiltar, større risiko for uønskede hendelser, demokratiet utfordres fra flere hold.

En kommune bør, slik vi tenker, under «Beste helhetlige virksomhetsstyring» fokusere på den innerste firkanten! Det er dette en kommune først og fremst kan påvirke direkte selv. Hvert år blir vi imponert over hvordan mange kommuner, til tross at de synes å kjempe mot vindmøllene, like fullt er svært dyktige på de fire røde trådene vi ser etter i deres virksomhetsstyring.

Kan måles på ulike måter

For å understreke at dette med rangeringer er svært mangfoldig, sammensatt og kan måles på mange måter, så er det verdt å merke seg at blant de topp – 25 kommunene sammenlagt på årets Kommuneindeks, så er det kun 4 av disse som hevder seg blant de 45 beste på indikatoren kvalitet i tjenestene.

I arbeidet med beste helhetlige virksomhetsstyring kjenner vi oss godt igjen i de konklusjonene som trekkes på bakgrunn av de statistiske analysene som er gjort i Kommuneindeksen:

Rapporten viser at det ikke finnes noen enkle ytre kjennetegn ved kommunene som gjør det bra. Det er både små og store, rike og mindre rike kommuner på toppen av listen
ytre faktorer betyr lite for resultatene (inntekter, størrelse, vekst).
Når ytre forhold som størrelse og inntektsnivå ikke forklarer kvalitet, peker analysene mot indre faktorer kommunene selv kan påvirke. Dette er faktorer som ledelse, organisering, teknologi, kompetanse, samarbeid mellom politikk og administrasjon og evnen til læring og utvikling.
Et flertall av kommunene med god styring utmerker seg med god styring over tid.

Egen styringspraksis er viktig

Kommuneindeksen oppsummerer med at «det er en grunn til å trekke variabelen styring inn i forklaringen. God kvalitet kommer ikke av høyt ressursforbruk, men av god styring». Videre sies det at «vi bruker begrepet styring i en vid betydning. Det trengs flinke ledere, god kompetanse på alle nivåer, gode samarbeidsevner og fornuftig organisering av tjenesten». Deres hypotese er at gode resultater ikke kommer av mye penger eller stordriftsfordeler, men at god ledelse og hardt arbeid er nødvendig for å få til gode resultater i kommunen.

Skal man driste seg til å provosere litt, så kan man si følgende: forklaringene fra politikere, KS og kommunenes egen administrative toppledelse handler ofte om «ytre faktorene» og «påførte» styringsutfordringer. Det snakkes mindre om interne styringsutfordringer.

Erfaringene våre, etter 5 år med beste helhetlige virksomhetsstyring, er at de kommunene som hevder seg i toppen på denne rangeringen, sjelden snakker om ytre faktorer eller påførte styringsutfordringer. Fokuset handler om hva de får til på grunnlag av de eksisterende rammene og gjennom sin egen styringspraksis.

For dere som er interessert i å bli evaluert i årets gjennomgang

For å kunne vurdere de fire røde trådene, må vi ha tilgang til alle de tre nevnte dokumentene. Arbeidet starter i slutten av juni og foregår intensivt gjennom sommeren.

Første fase baserer seg på følgende spørsmål:

Er det beskrevet en tydelig målstruktur i Kommuneplanens samfunnsdel (KPS)?
Er handlingsdelen i KPS og økonomiplanen slått sammen til en handlings- og økonomiplan (HØP)?
Gjenspeiler satsningsområdene og prioriteringene i HØP, satsningsområdene i KPS? Og er disse brutt ned på sektor/virksomhet?
Består målstrukturen både av finansielle- og ikke-finansielle målsettinger?
Hentes målene og strategiene det rapporteres på i Årsrapporten (ÅR) fra HØP?
Er årsrapporten tydelig på status for gjennomføringen av mål og strategier fra HØP?

På bakgrunn av denne første gjennomgangen, setter vi et første tak på ca. 80 kommuner. Disse går videre til fase 2. Spørsmålene i denne fasen er en videre detaljering av de spørsmålene som er stilt i fase 1. Etter fase 2 står vi igjen med 15-20 kommuner. Disse blir evaluert av en sluttjury, der det settes opp en topp-15/20 liste.

Juryen er avhengig av å få tak i dokumentene

Arbeidet i slutten av juni starter med å samle inn de tre dokumentene fra hver kommune. For dere som ønsker å bli evaluert, er arbeidsgruppen avhengige av å få tilgang til de korrekte versjonene av disse dokumentene. Vi krysser fingrene, hvert år, for at kommunene har lagt dokumentene lett tilgjengelig på egen hjemmeside. Dersom vi ikke finner disse på hjemmesiden, så søker vi på kommunestyremøtene. Om vi heller ikke finner dokumentene der, så forsøker vi så langt som mulig å ta kontakt med kommunen.

Våre ressurser er imidlertid begrenset, så vi kan ikke garantere for at vi får tatt kontakt med alle kommuner som ikke har lagt ut de nødvendige dokumentene direkte tilgjengelig via hjemmesiden (under faner som «budsjett, handlingsprogram og årsrapporter» eller «planer og strategier» «politikk og demokrati» eller liknende beskrivelser som raskt gir assosiasjon til kommunens styrende dokumenter.

I fjor klarte vi, for første gang, å få tilgang til de tre nødvendige dokumentene fra alle landets 357 kommuner. Er det mulig å få til dette også i år?

Pål Einar Dietrichs

Pål Einar Dietrichs er stipendiat ved Handelshøyskolen i Innlandet. Han forsker på virksomhetsstyring i norske kommuner og skriver om dette temaet for Framsikt.

Dietrichs har en fag- og forskningsmessig tilnærming og dermed en uavhengig rolle i forhold til Framsikt og de applikasjonene Framsikt tilbyr.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få siste nytt fra Framsiktbloggen rett i innboksen!