Hvordan bruke Framsikt til å vurdere effektiviteten i kommunens tjenester?

24

januar, 2024

Skrevet av Eivind Brox, rådgiver

I Analysemodulen har du tilgang til tusenvis av indikatorer fra SSB/KOSTRA, FHI, UDIR med flere. I denne artikkelen viser vi grunnleggende funksjonalitet i modulen og hvordan den kan brukes til å sammenligne resultater i egen kommune over tid og mot andre.

Knapphet på arbeidskraft i framtiden, krevende demografisk utvikling og trangere økonomiske rammer er alt argument for at kommunene og fylkeskommunene bør arbeide med hvordan de kan bedre effektiviteten. I tillegg vil høynet effektivitet gjøre det mulig å yte nye tjenester eller tjenester i større omfang eller med høyere kvalitet.

Se også: Stort potensiale for effektivisering i kommunal sektor

Velg sammenlignings kommuner 

I Framsikt Analysemodul kan dere enkelt legge inn hvilke kommuner dere ønsker å sammenligne dere med. Mange kommuner har et etablert forhold til hvilke kommuner man sammenligner seg med, og har brukt de samme over tid.

Vi anbefaler å bruke kommuner fra egen region/landsdel, gjerne i egen kostragruppe. Framsikt gjør ingen korreksjon for differensiert arbeidsgiveravgift. Landsnitt (uten Oslo) og egen kostragruppe er også vanlig å bruke. Utgifter til kommunale tjenester varierer statistisk med inntektsnivået, også når man korrigerer for utgiftsutjevningen. Sammenlign deg gjerne med fattigere kommuner. Som et overordnet mål på kvalitet kan man bruke kommunebarometeret og velge kommuner med tilsvarende eller bedre score.

Overblikk over utgiftene

På hovedsiden i analysemodulen får man et raskt overblikk over utgiftene til de forskjellige tjenestene:

(Klikk på bildet for å se det større)

 Her blir også utgiftsbehovet for de forskjellige tjenestene presentert, både for egen kommune og valgte sammenligningskommuner/grupper. 

Utgiftsbehovet refererer til indekskriteriene i Grønt hefte, som ligger til grunn for utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Dette er objektive kriterier som samvarierer statistisk med kostnadene til tjenesteproduksjon, uten at kommunen har direkte innflytelse over dem.

Kriteriene vedrører tjenestene listet opp i grafen, og omhandler tre forhold: Demografi, geografi og sosiale forhold. På tjenestesiden for det enkelte tjenesteområdet har vi dokumentert enkeltkriteriene som inngår.

En sammenligning av utgifter til tjenestene mellom kommuner bør hensynta forskjeller i de tre forholdene utgiftsutjevningen kompenserer for. Dette gjøres i løsninga med avhukingsboksen «juster for utgiftsbehov» som vises på enkeltindikatorer og utvalgte grafer.

Synliggjør innsparingsmuligheter

I innsparingsanalysen nederst på hovedsiden presenteres en samlet oppstilling over netto driftsutgifter per innbygger til alle tjenestene. Ideen med tabellen er å synliggjøre innsparingsmuligheter, ved å presentere hvor mye mer eller mindre egen kommune ville brukt til enkeltfunksjoner eller tjenesteområder dersom utgiftene hadde vært på nivå med snittet av valgte sammenligningskommuner eller egen kostragruppe. Merk at Framsikt korrigerer regnskapstallene for 3 forhold: Vertskommunetilskudd PU, tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger og trekk i tilskudd for elever i private skoler.

I eksemplet under har vi sammenlignet grunnskolen i Horten med snittet for Kostragruppe 9. Konklusjonen er at tjenesten drives 43 millioner billigere i Horten.

(Klikk på bildet for å se det større)

 Om man derimot huker av for å justere for utgiftsbehov hensyntar vi forskjellen i utgiftsbehov, og konklusjonen endrer seg til et mer nøkternt innsparingspotensial på 4 millioner.

(Klikk på bildet for å se det større)

 I tabellen kan man trykke seg inn på enkeltindikatorene for å se historisk utvikling. Her får man også mulighet til å korrigere historiske tall med kommunal deflator.

(Klikk på bildet for å se det større)

 Om man ønsker et innblikk i relevante indikatorer som kan tenkes å forklare årsaken til kostnadsavvik kan man trykke på tjenesteområdet, under «Formål» (første kolonne) i innsparingstabellen.

(Klikk på bildet for å se det større)

 For en dypere analyse kan man navigere til tjenesteområdet grunnskole og lete opp enkeltindikatorer. Her presenteres blant annet indekskriteriene, med vekt, som vedrører tjenesten. Kriteriene måles som verdi for enkeltkommunen i prosent av landssnittet.

Enhetskostnader, volumeffekter og kvalitet

En måling av effektiviteten i tjenesten bør vurdere resultatene opp mot ressursbruken. I mangel på gode resultat-indikatorer måler vi ren produksjon. I løsninga har du tilgang til 678 indikatorer innenfor grunnskole. Det er derimot ikke noe selvstendig poeng å bruke flest mulig indikatorer. Trekk heller fram noen interessante funn. Generelt er vi opptatt av enhetskostnader, volumeffekter og kvalitet/resultater. Elevmassen i den kommunale grunnskolen er gitt, med noe forbehold om private skoler. Skole- og gruppestørrelse er derimot ikke gitt. Resultatene i grunnskolen virker å henge tettere sammen med inntektsnivå hos foreldrene (sosioøkonomisk bakgrunn) enn hos kommunekassen.

Under har vi trukket fram et utvalg indikatorer for en tilfeldig valgt kommune (Horten). Dette er stort sett standard-indikatorer i malen Framsikt økonomianalyse. I Horten er skolene store (281 elever i snitt). Gruppestørrelsene er omtrent som snittet, litt lavt for ungdomstrinnet.

Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen er under snittet. Samtidig er behovskorrigerte nettoutgifter per innbygger til funksjon 202 høye (dyrere enn forventet gitt demografiske, geografiske og sosiale forutsetninger). Resultatene (grunnskolepoeng) er under snittet for kostragruppen og landet. KOSTRA-tallene gir en aggregert status. I Framsikt har vi ikke data på den enkelte skole, men det kunne vært et relevant supplement til en analyse å se hvordan for eksempel gruppestørrelse fordeler seg på enkeltskoler.

(Klikk på bildet for å se det større)

Se gjerne dagens dekningsgrader opp mot befolkningsprognoser. Hvor mange sykehjemsplasser må bygges for å betjene fremtidens eldre, gitt dagens dekningsgrader? Hvor mange elever får vi per skole gitt synkende barnetall? Befolkningsprognoser finner du under menypunktene Befolkning per alder og Befolkning per årsak.

 Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få siste nytt fra Framsiktbloggen rett i innboksen!

Les mer fra Framsiktbloggen

Utvikling av lønnsprognose i Framsikt

Vi ønsker å lage et verktøy som gjør lønnsprognoser enklere å forstå, enten du er økonom eller ikke. Målet er å redusere dobbeltarbeid og gi brukerne bedre innsikt og kontroll over sine tall, sier Marianne Thorstensen, produktsjef i Framsikt i denne artikkelen.

Hva er en god årsrapport?

Årsrapporten er et viktig verktøy for kommunene. En årsrapport er mer enn bare en oppsummering av fjoråret – den gir også verdifull innsikt i kommunens utvikling og danner grunnlaget for strategiske beslutninger fremover. Ved å bruke årsrapporten aktivt kan kommuner identifisere forbedringsområder og sikre en mer effektiv forvaltning.

Hvordan få oversikt over det økonomiske handlingsrommet?

Stramme budsjetter og økte krav til tjenesteproduksjon er en virkelighet de fleste kommuner i dag kjenner seg igjen i. For å sikre bærekraftig økonomi og gode tjenester til innbyggerne også i framtiden, trengs det gode kunnskapsgrunnlag og grundige utredninger.

Share This
X