Dette er de kommunene som er best på helhetlig virksomhetsstyring

Årets finalister viser hvordan god virksomhetsstyring kan kombinere struktur, innovasjon og engasjement. De tre kommunene som nådde helt til topps er:

• Larvik
• Lier
• Sandefjord

Hvilke av de tre som går av seieren offentliggjøres på Framsiktkonferansen 2.–3. desember. 

👉 I denne artikkelen utdyper jurydeltager Pål Einar Dietrichs hva som kjennetegner de tre finalistene.

For å kåre finalistene har juryen vurdert kommunenes styringsdokument:

• Årsrapport 2024.
• Handlings- og økonomiplan 2024–2027 (den som ble vedtatt høsten 2023).
• Kommuneplanens samfunnsdel (den siste foreliggende, altså den som er gjeldende for hele 2024. Dersom kommunen har vedtatt en ny KPS i 2024 eller senere, ser vi på den forrige KPS-versjonen).

Dette betyr at det er året 2024 som er det overlappende «planleggings-, styrings- og rapporteringsåret», som juryen evaluerer. Det blir gjort et omfattende arbeid av juryen, som går gjennom styringsdokumentene til 357 kommuner.

De kommunene som er vurdert til å være topp-17* for virksomhetsåret 2024 ( i alfabetisk rekkefølge):

• Asker**
• Bergen
• Bærum
• Drammen
• Gran
• Kongsberg
• Kongsvinger
• Kristiansand
• Kristiansund
• Indre Østfold
• Larvik
• Lier
• Lindesnes
• Sandefjord
• Sandnes
• Ullensaker
• Volda

(*Juryen har i år valgt å sette streken ved topp-17. Det er vurdert at det går et skille mellom disse og de øvrige kommunene på topp-80 listen. Asker** vant i fjor, og kan ifølge statuttene ikke vinne i år)

Årets tre toppkommuner har både fellesnevnere og ulikheter, men felles for dem er at kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er sterk. Dette betyr at planene er:

• Visjonære og strategiske
• Tydelig strukturerte
• Tilgjengelige og forståelige for innbyggerne

Juryen påpeker at hos finalistene følger handlings- og økonomiplanene (HØP) strukturen fra KPS. De har en god balanse mellom tekst og tall. Årsrapporten oppsummerer tydelig det som ligger foran i KPS og HØP, og følger de samme røde trådene som disse to dokumentene.

Alle tre kommunene holder et høyt faglig og strategisk nivå i sine dokumenter, som møter behovene til både innbyggere og «eksperter».

Juryen påpeker at god lesbarhet inviterer flere aktører til å delta, både for å forstå utfordringer og til å se muligheter. Dette er essensielt for å etablere samskapingsprosesser med innbyggere, næringsliv og samfunnsaktører, noe finalistene lykkes med. 

Alle tre kommunene bruker FNs bærekraftsmål som en sentral del av målstrukturen, men tilnærmingen varierer:

• Hver kommune tilpasser målene til sin egen strategi og kultur.
• Kommunene prioriterer ulike satsingsområder og balanserer omtale av fortid, nåtid og fremtid forskjellig.

Årets toppkandidater viser at god virksomhetsstyring handler om mer enn dokumenter. Det handler om:

• Utvikling og innovasjon
• Kultur og identitet
• Læring og kontinuerlig forbedring

Juryen skriver at kommunene er lærevillige og tilpasser styringen til egne behov, samtidig som de kombinerer klare strukturer, pedagogiske virkemidler og et godt språk. 

Pål Einar Dietrichs gir i denne artikkelen en grundig innføring i hva juryen mener kjennetegner de kommunene som er best på helhetlig virksomhetsstyring.

Les mer fra Framsiktbloggen