Erfaringer med omstilling og kuttforslag i Nordre Follo
02
Juni, 2025
Skrevet av Anne Sigrid Hundere
Med et mål om å spare 243 millioner kroner de neste tre årene har kommunedirektøren i Nordre Follo lagt fram en omfattende liste med omstillings- og kuttforslag. Det krever både felles situasjonsforståelse og bred involvering – internt i organisasjonen, blant politikere og ikke minst innbyggere.
Høye renter, prisvekst og en økende andel innbyggere med behov for lovpålagte tjenester har utløst en krevende omstillingsprosess. Et bakteppe mange kommuner i dag kjenner seg igjen i. I denne artikkelen har vi tatt en prat med kommunedirektør Øyvind Henriksen om hvordan Nordre Follo har jobbet med å utarbeide kuttforslaget og sikre bred involvering i prosessen.
Tøff økonomisk virkelighet
– Vi møtte «veggen» i fjor, forteller Henriksen.
Nordre Follo har lenge vært en vekstkommune med høye skatteinntekter og store investeringer i skoler og barnehager. Nå har den økonomiske realiteten innhentet kommunen.
– Bare endringer i inntektssystemet rammer oss med om lag 90 millioner i året. Vi har lavere skatteinngang, store demografiske endringer og utfordring med rekruttering. Samtidig øker behovet for tjenester.
Forståelse og aktiv politisk forankring
Mange av kuttene er lagt til det som betegnes som “indre bane”, som f.eks. organisering, digitalisering og arealeffektivitet. I omstillingsforslaget er 70 prosent av kuttene lagt på denne type tiltak, mens 30 prosent berører tjenester direkte.
Kommunen har benyttet langsiktig drifts- og investeringsplan for å synliggjøre fremtidige investeringskostnader og finansieringsbehov knyttet til bygg og anlegg de neste 20 årene. Se Nordre-Follos LDIP i Framsikt her.
Et viktig grep i arbeidet med å finne gode forslag til kutt, har vært å se tidligere vedtak i nytt lys:
– For å ha tilstrekkelig tilfang til løsninger har det vært nødvendig å revurdere tidligere vedtak. Jeg må kunne bruke hele verktøykassa, understreker kommunedirektøren.
Åpen og strukturert prosess
Arbeidet med omstilling ble tidlig organisert og strukturert og arbeidet med budsjettforslaget startet rekordtidlig:
– Da vi la fram budsjettet i oktober, hadde vi allerede laget en struktur med arbeidsøkter hvor vi skulle få alle muligheter på bordet. Vi startet med en åpen prosess i organisasjonen, før vi lukket den og begynte å prioritere i lederteamet, forklarer Henriksen.
Kommunen har også brukt spørsmål og svar funksjonen i Politikermodulen for å sikre god dialog med de folkevalgte:
– Vi åpnet for spørsmål og svar i Framsikt for å sikre en god dialog med politikerne. Det bidro også til å rydde unna mange spørsmål underveis.
Klare kriterier og smartere løsninger
Ifølge Henriksen har kommunen vært opptatt av å skjerme sårbare grupper og lovpålagte tjenester.
– Vi har brukt mye tid på å vurdere hva vi ikke skal røre. Det er vår jobb å prioritere, og det innebærer tøffe valg, sier han.
Samtidig har kommunen søkt smartere og mer effektive løsninger – som å gå bort fra arkitekttegnede bygg til modulbaserte løsninger.
– Vi har fått reaksjoner fra innbyggere, men også forståelse. Vi har også satt i gang ett arbeid for å se hvordan teknologi og kunstig intelligens kan effektivisere tjenester, forteller Henriksen.
Tett samarbeid med politikerne og innbyggerne
Kommunedirektøren opplever at den politiske forankringen er styrket gjennom prosessen:
– Retorikken, både i posisjon og opposisjon, er at dette er krevende, og at vi må prioritere. Politikerne er mer forberedt enn tidligere. Det gir rom for mer realistiske budsjetter, sier han.
Også innbyggerdialogen er sentral:
– Vi har arrangert folkemøter i Ski og Kolbotn. Innbyggerne kjemper for sin hverdag, og det skal de. Men jeg har et større mandat til å prioritere. Framtidas velferdssamfunn må vi skape sammen. Dette opplever jeg at vi fikk en større forståelser for gjennom folkemøtene.
Erfaringer og råd til andre kommuner
Nordre Follo har sett til andre kommuner for inspirasjon – blant annet Drammen.
– De la frem kuttene i pakker, viste hva de anbefalte og hva de ikke anbefalte. Det gjorde det lettere for innbyggerne å forstå og delta i dialogen. Det har vi lært mye av, sier Henriksen.
Han anbefaler andre kommuner å være åpne tidlig, og bruke god tid internt.
– Det handler om å involvere lederne tidlig og bygge forståelse for retningen, sier han
Bærekraftig drift og fremtidsrettede grep
Kommunen jobber nå for å sikre at tiltakene gir varig effekt og at kommunen får en mer robust økonomi.
– Vi skal følge opp tiltakene over tid og evaluere effekten. Det handler ikke bare om økonomi, men også om hvordan vi skal jobbe fremover – med mer bruk av teknologi og frivillighet, sier Henriksen.
Han ser for seg at endringene vil påvirke kommunesektoren bredt:
– Kommunens rolle er i endring. Vi må tenke nytt om hvordan vi jobber. Vi skal ikke lenger levere tjenester, men skape dem sammen med innbyggere, frivillighet og næringsliv.
Flere råd til økonomiplanprosessen finner du i denne artikkelen: Hvordan få til gode økonomiplanprosesser når fokuset er omstilling og innsparing
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Få siste nytt fra Framsiktbloggen rett i innboksen!
Les mer fra Framsiktbloggen
Jakten på Norges beste handlings- og økonomiplan er i gang
Nå som vi er godt i gang med 2025, er de fleste kommuner og fylkeskommuner i full sving med å rullere sine handlings- og økonomiplaner for perioden 2026–2029. I Framsikt starter vi jakten på den beste handlings- og økonomiplanen.
Hvordan få til gode økonomiplanprosesser når fokuset er omstilling og innsparing?
I denne artikkelen gir vi tips til en god økonomiplanprosess og forteller hvordan Framsikt kan gi dere verktøy for å skape innsikt, utrede, involvere, konkretisere og gjennomføre planer.
Med blikk for både mennesker og data
Med erfaring fra læreryrket, teknologibransjen og til og med et landslag, har Rune Vindenes funnet seg godt til rette som salgsrådgiver i Framsikt.